På besøk i flyktningleir.

I dag hadde vi et veldig interessant besøk i en av flyktningleirene i Beldangi. Det var egentlig tre leire her, men etter at gjenbosettingsprogrammet startet har befolkningen i disse leirene blitt halvert, og er blitt mer eller mindre slått sammen til en leir. Det bor ca 30.000 flyktninger i Beldangi nå, og UNHCR regner med at all aktiviteten deres vil være avviklet her innen 2015. Det er 8 land som har gjenbosatt Bhutanesere herfra; Australia, Canada, Danmark, Nederland, New Zeland, Norge Storbritannia og USA.

Da vi kom til leiren i morres hadde UNHCR samlet en fokusgruppe som vi skulle snakke litt med. Det var ca 60-70 personer av stort og smått som hadde samlet seg for å snakke med oss. Noen av dem var folk vi senere skal intervjue, men det var også folk som enda ikke var sikre på om de ønsket gjenbosetting i et annet land. Vi informerte kort og generelt om hvem vi var og hvorfor vi var der, og de stilte noen spørsmål om hva de kunne forvente seg i Norge. Mange av de vi skal intervjue har allerede slektninger i Norge og noen hadde hørt endel fra dem om livet i Norge.

Etterpå fikk vi en liten omvisning i leirområdet og fikk se litt hvordan de levde. Husene deres er av beskjeden standard, men meget velholdt og ryddige. De består av et jordgulv og en "grunnmur" av mur som de har bygget vegger av bambus på. UNHCR skaffer materialer til grunnmuren og bambus til vegger, men de bygger og vedlikeholder husene selv. Takene er flettet stråtak. Vegger og tak må byttes ut omtrent hvert 3-4 år. Det er ikke elektrisitet i leirene, men det er lagt vann inn til pumpestasjoner, slik at det ikke er så langt å gå for å hente vann.

Husene står veldig tett og det har flere ganger brutt ut brann i leirene. Blandt annet på grunn av dette forsøker man å begrense bruken av ild. Derfor har man en ganske spesiell måte å lage mat på. De koker rett og slett mat i en diger parabolantenne!

"Parabolen" reflekterer sollyset og sentrerer solvarmen i midten der man setter kjelen oppå en rist. Hele anretningen kan justeres slik at den til enhver tid fanger opp sollyset og kjelen står vannrett. To hushold deler en parabol og koker opp nok ris og grønnsaker til at det varer til neste gang de får parabolen. De sier det tar omtrent 20 minutter å koke ris på denne måten. Dette reduserer behovet for åpen ild og dermed også brannfaren betydelig. Flyktningene får utdelt rasjoner av UNHCR og lager maten sin selv i hyttene sine.                            

Mange menn fra leirene har strø- jobber utenfor leirene til daglig. De er oftest involvert i manuelt arbeid i byggebransjen eller i jordbruk. Noen dyrker også bittelitt grønnsaker til eget bruk hvis de har en hageflekk utenfor hytta si. Det finnes også enkelte hageflekker som dyrkes i kollektiv av flere hushold.

Det drives også enkelte programmer spesielt rettet mot kvinner der de kan drive med tradisjonelt håndtverk, både med tanke på eget bruk, men også til salg på markeder i utkanten av leirene. UNHCR forteller at det er en betydelig økonomisk aktivitet i lokalsamfunnet som er knuttet til leirenes eksistens. Det er blant annet dukket opp en hel rekke internettilbydere og pengeoverføringsagenter som flyktningene benytter seg av for å holde kontakt med slektninger som har blitt gjenbosatt.

Jeg telte 7 "Western Union"-agenter bare i dette bildet. Western Union er en av de mest kjente agentene for pengeoverføring fra utlandet. Det utgjør en betydelig del av lokalsamfunnets økonomi.