Intervjudag.

I dag tidlig kom flyktningene som skulle intervjues med busser, og ventet i et venteområde der de kunne slappe av i skyggen og se på en (tydeligvis morsom) film. Etter en kort sikkerhetsbriefing fra FN’s danske sikkerhetssjef i Nepal, begynte vi med vår briefing til flyktningene ca kl. 08:30.

 Alle flyktningene som skal intervjues av Norge skal gjennom to intervju; ett med UDI som fokuserer på identitet og beskyttelsesbehov og ett med IMDi som fokuserer på språkkunnskaper, utdanning og arbeidserfaring. I tillegg er vi i IMDi opptatt av å finne ut om de vil ha behov for spesielle tjenester ”ut over det vanlige” når de skal bosettes i kommunene i Norge, for eksempel i forhold til helse.

Informasjonsplakat om helsefordelene ved  amming.

IOM driver klinikker i Damak som sjekker og ev. behandler alle for tuberkulose når de tas inn i gjenbosettingsprogrammet. Hvis det blir påvist tuberkulose blir gjenbosettingsprosessen satt på vent inntil de har gjennomgått behandling og er klarert. En del av flyktningene her har diverse problemer når det gjelder hørsel og syn. UNHCR og IOM har ingen forklaring på hvorfor det er slik. Spekulasjoner går ut på at det kan ha med feilmedisinering, arvelighet eller ernæring å gjøre, men ingen vet helt sikkert.

UNHCR har et veldig bra opplegg for å avdekke eventuelle bekymringsforhold, og å følge opp og behandle dette før de presenteres for gjenbosettingslandet. Vi fikk en gjennomgang av hvilke prosedyrer som gjennomgås, og jeg må si at jeg er imponert og veldig trygg på at de som presenteres for oss ikke har noen ”skjult” problematikk som ikke er blitt tatt hånd om.

Noen eksempler: Rusmisbruk diskvalifiserer automatisk fra å delta i gjenbosettingsprogrammet. Alkoholisme kan likevel tas inn igjen i gjenbosettingsprogrammet dersom man gjennomgår en avrusning og har minst ett år uten tilbakefall. Tilsvarende opplegg gjelder for saker med såkalt ”Sexual or Gender Based Violence” eller SGBV. Når slike saker blir rapportert blir alle etterforsket av UNHCR og IOM i leiren, ved å gjennomføre intervjuer og ”taktisk” etterforsking med naboer.  Etter å ha sett leirens boforhold kan jeg skrive under på at det vil være meget sannsynlig at noen har hørt eller sett noe. Dersom anklagene viser seg å ikke ha substans eller koker ned til en krangel blir det notert som kategori 1. Kategori 2 er saker der det viser seg at slag har falt mellom partene og disse blir tatt ut av gjenbosettingsprogrammet inntil de har gjennomgått samtaleterapi. Kategori 3, som er mer alvorlige overgrep diskvalifiserer automatisk fra gjenbosettingsprogrammet.

På besøk i flyktningleir.

I dag hadde vi et veldig interessant besøk i en av flyktningleirene i Beldangi. Det var egentlig tre leire her, men etter at gjenbosettingsprogrammet startet har befolkningen i disse leirene blitt halvert, og er blitt mer eller mindre slått sammen til en leir. Det bor ca 30.000 flyktninger i Beldangi nå, og UNHCR regner med at all aktiviteten deres vil være avviklet her innen 2015. Det er 8 land som har gjenbosatt Bhutanesere herfra; Australia, Canada, Danmark, Nederland, New Zeland, Norge Storbritannia og USA.

Da vi kom til leiren i morres hadde UNHCR samlet en fokusgruppe som vi skulle snakke litt med. Det var ca 60-70 personer av stort og smått som hadde samlet seg for å snakke med oss. Noen av dem var folk vi senere skal intervjue, men det var også folk som enda ikke var sikre på om de ønsket gjenbosetting i et annet land. Vi informerte kort og generelt om hvem vi var og hvorfor vi var der, og de stilte noen spørsmål om hva de kunne forvente seg i Norge. Mange av de vi skal intervjue har allerede slektninger i Norge og noen hadde hørt endel fra dem om livet i Norge.

Etterpå fikk vi en liten omvisning i leirområdet og fikk se litt hvordan de levde. Husene deres er av beskjeden standard, men meget velholdt og ryddige. De består av et jordgulv og en "grunnmur" av mur som de har bygget vegger av bambus på. UNHCR skaffer materialer til grunnmuren og bambus til vegger, men de bygger og vedlikeholder husene selv. Takene er flettet stråtak. Vegger og tak må byttes ut omtrent hvert 3-4 år. Det er ikke elektrisitet i leirene, men det er lagt vann inn til pumpestasjoner, slik at det ikke er så langt å gå for å hente vann.

Husene står veldig tett og det har flere ganger brutt ut brann i leirene. Blandt annet på grunn av dette forsøker man å begrense bruken av ild. Derfor har man en ganske spesiell måte å lage mat på. De koker rett og slett mat i en diger parabolantenne!

"Parabolen" reflekterer sollyset og sentrerer solvarmen i midten der man setter kjelen oppå en rist. Hele anretningen kan justeres slik at den til enhver tid fanger opp sollyset og kjelen står vannrett. To hushold deler en parabol og koker opp nok ris og grønnsaker til at det varer til neste gang de får parabolen. De sier det tar omtrent 20 minutter å koke ris på denne måten. Dette reduserer behovet for åpen ild og dermed også brannfaren betydelig. Flyktningene får utdelt rasjoner av UNHCR og lager maten sin selv i hyttene sine.                            

Mange menn fra leirene har strø- jobber utenfor leirene til daglig. De er oftest involvert i manuelt arbeid i byggebransjen eller i jordbruk. Noen dyrker også bittelitt grønnsaker til eget bruk hvis de har en hageflekk utenfor hytta si. Det finnes også enkelte hageflekker som dyrkes i kollektiv av flere hushold.

Det drives også enkelte programmer spesielt rettet mot kvinner der de kan drive med tradisjonelt håndtverk, både med tanke på eget bruk, men også til salg på markeder i utkanten av leirene. UNHCR forteller at det er en betydelig økonomisk aktivitet i lokalsamfunnet som er knuttet til leirenes eksistens. Det er blant annet dukket opp en hel rekke internettilbydere og pengeoverføringsagenter som flyktningene benytter seg av for å holde kontakt med slektninger som har blitt gjenbosatt.

Jeg telte 7 "Western Union"-agenter bare i dette bildet. Western Union er en av de mest kjente agentene for pengeoverføring fra utlandet. Det utgjør en betydelig del av lokalsamfunnets økonomi.

Lang vei til jobben...

Vi er endeling fremme i Damak og installert på IOM sitt "guest house."

Her skal vi bo og jobbe de neste 6 dagene. IOM og UNHCR ligger inngjerdet i et stort kvartal, og har også en helseklinikk og et hostel for flyktniger rett over gata.

UNHCR og IOM har til sammen ca 400 ansatte her i Damak og i leirene. Av disse er 40 såkalte "internationals," som vil si utlendinger som er utstasjonert her i Nepal. Resten er lokale nepalesere.

Vi har nå fått oss litt mat i kantina her, og er rimelig klare for en hvil etter ca 30 timer på reise. God natt!

Klar for Nepal!

Kofferten er nesten pakket. I hvertfall har jeg funnet den frem. PC, kamera, telefon og alt som trengs av ledninger og ladere er i alle fall på plass. Det viktigste først.

Det blir et hektisk program, med mye jobbing og lange dager, men jeg gleder meg.

Turen går fra Oslo, via Doha i Qatar og til Kathmandu. Derfra skal vi fly med et lite innenlands flyselskap som heter "Buddha Air" til Bahadrapur i helt sør-øst i Nepal. Der blir vi hentet av UNHCR og kjørt med bil ca halvannen time tilbyen Damak der vi skal bo og jobbe under oppholdet.

Flyktningene vi skal intervjue kommer fra Bhutan, og mange av dem har bodd i flyktningleirene i Nepal helt siden begynnelsen av 90-tallet. Situasjonen i Sør-Bhutan på denne tida førte til mange mennesker av etnisk nepalsk bakgrunn ble fratatt sine statsborgerskap og flyktet ut av landet. På grunn av nære relasjoner mellom Bhutan og India fikk de heller ikke oppholde seg i India, og derfor ble flyktningeleirene opprettet i Nepal.

Det ble opprettet flere leire etterhvert som flere flyktninger kom utover 90-tallet, og i dag er de fordelt på 7 leire. Vi skal besøke en av leirene i Beldangi på søndag.